Dagligvaremarkedskonkurranse

Det norske dagligvaremarkedet ligger under lupen, og matkjedeutvalget skal foreslå tiltak. Erfaringer fra Frankrike og Irland viser at regulering av priser og marginer i dagligvarekjedene har kostet forbrukerne dyrt.

Matkjedeutvalget ble oppnevnt i februar i år og skal kartlegge styrkeforholdene i verdikjeden for mat, vurdere utviklingen og foreslå tiltak som ivaretar forbrukernes interesser.

Norske forbrukere kjøper årlig dagligvarer for over 130 milliarder kroner. Konkurransetilsynet er opptatt av hvilke konklusjoner utvalget vil komme til. De tiltak som foreslås og eventuelt gjennomføres kan få stor betydning for konkurransen i matvaresektoren, og dermed for forbrukerne.

Konkurransetilsynet foretar egne vurderinger av konkurransen på dagligvaremarkedet. Jeg tror det vil være ønskelig med debatt om enkelte tiltak som utvalget naturlig må vurdere – også i forkant av at utvalget skal avgi sin innstilling. Ett mulig tiltak er regulering av priser og marginer hos dagligvarekjedene. Dette har vært prøvd i Frankrike og i Irland. Jeg tror det vil være en meget dårlig idé å gjøre det samme her.

Frankrike har en lang tradisjon for regulering av priser i dagligvaresektoren. Helt siden 1963 har det vært forbudt å ta en pris fra kunden som er lavere enn den kostnaden forretningen har ved å kjøpe varen. Poenget med reguleringen har vært å beskytte leverandørene og mindre dagligvarebutikker, ved å ta bort noe av presset fra dagligvarekjedene om å få stadig bedre betingelser.

Hvilke rabatter som skal regnes med for å få etablert den faktiske kostnaden til forretningen, har vært en utfordring for myndigheter og handelsstand i Frankrike over lang tid. Loven var derfor heller ikke veldig effektiv. Relativt få undersøkelser endte med sanksjoner.

I 1997 innførte Frankrike en ny lov, kalt Gallandloven, med en mer presis definisjon av hvordan kostnaden skal beregnes. I tillegg til prisen fra leverandør kan kun transportkostnader og ulike avgifter forbundet med salg tas med i kostnadsberegningen. Presiseringen etablerte et reelt forbud mot at kjedene kunne ta hensyn til ulike rabatter fra leverandørene når de setter sine priser til forbrukerne.

OECD publiserte i 2009 en rapport om Frankrike hvor de kommenterer virkningene av Gallandloven. Virkningene av Gallandloven sees i sammenheng med andre lover som begrenser etableringen av supermarkeder (Royer-Raffarinlovene). Lovene synes å ha hatt en helt tydelig effekt på prisene ved at de har økt mer i Frankrike enn andre steder.

I tillegg ser det ut til at Gallandloven fra slutten av 90-tallet har gitt en særlig økning i de franske matvareprisene. OECD viser til en studie som indikerer at Gallandloven bidro til over tre prosent høyere inflasjon på dagligvarer i perioden 1997–2001 enn hva som ellers ville vært tilfelle. Dette er åpenbart alvorlig. I Norge ville det betydd en vesentlig utgiftsøkning for forbrukerne.

Frankrike har foretatt en rekke lovendringer for å reparere de negative virkningene av Gallandloven, og i 2008 ble forbudet mot å inkludere ulike rabatter fjernet. OECD uttaler i sin rapport at dette sannsynligvis vil bidra til å fjerne problemer knyttet til manglende konkurranse og for høye priser. Spørsmålet er imidlertid om det etter denne endringen i det hele tatt er nødvendig å beholde en egen lov som forbyr salg av varer til en lavere pris enn kostnaden. Tilfeller der dominerende aktører driver konkurranseskadelig underprising (rovprising), kan håndteres av den generelle konkurranselovgivningen – uten de uheldige virkningene en direkte regulering av marginene gir.

Irland etablerte i 1987 et tilsvarende forbud mot salg av dagligvarer til under kostpris. Irske myndigheter utarbeidet i 2005 en rapport om virkninger av reguleringer på dagligvaresektoren. Rapporten konkluderte med at det ikke var noen indikasjoner på at forbudet bidro til en rettferdig konkurranse. Tvert imot fremhever rapporten at forbudet førte til høyere priser for forbrukerne. Ikke overraskende ble derfor forbudet fjernet av irske myndigheter i 2006.

Begrunnelsen for disse franske og irske lovbestemmelsene var hensynet til leverandørene og mindre dagligvareforretninger. Reguleringene skulle justere for ulik forhandlingsmakt. Selv om ulik forhandlingsmakt kan oppfattes urettferdig og det kan være egne politiske hensyn som taler for å regulere dette, er ulik forhandlingsmakt ikke nødvendigvis skadelig for konkurransen og forbrukerne.

Forhandlingsmakt i form av kjøpermakt kan ha både positive og negative virkninger for konkurransen og forbrukerne. Europakommisjonen fremhever i sitt arbeidsnotat om matsektoren fra oktober 2009 at kjøpermakt benyttes til å oppnå bedre priser og betingelser hos leverandøren. Hvis disse fordelene sendes videre til kundene, må kjøpermakt oppfattes som positivt for konkurransen og forbrukerne. Der det er markedsmakt på leverandørsiden, kan de positive virkningene av kjøpermakt være betydelige. Det bør nevnes her at sentrale leverandørmarkeder i Norge er meget konsentrerte, med noen få, store aktører.

På den annen side kan kjøpermakt, i tilfeller med manglende konkurranse på flere ledd i verdikjeden, være negativt for konkurransen ved at fordelene som oppnås i forhandlinger, ikke føres videre til forbrukerne. Dette understreker betydningen av konkurranse på detaljistnivået.

Forhandlingene med dagligvarekjedene om salg av ulike varer i kjedenes butikker kan helt klart oppfattes som tøffe. For enkelte kan forhandlingene sågar oppfattes som urettferdige, fordi forhandlingsmakten er ujevnt fordelt. Det er imidlertid neppe i forbrukernes interesse å lage egne reguleringer som begrenser utøvelsen av denne kjøpermakten, utover de begrensninger som følger av konkurranseretten. Som eksemplene fra Frankrike og Irland viser, er det ikke alltid forbrukerne har samme interesser som leverandører og dagligvarekjeder.

Økonomernes model siger, markeder er sammensat af. at mange virksomheder konkurrerer kraftigt med hinanden, med det formål at maksimere deres profit. Paradoksalt nok er det konkurrencen, der holder overskuddet i skak og sikrer kunderne det bedste køb
Læs mere her: Henrik Dahl - forfatter - sociolog - foredragsformidling